Jeg skulle jo ikke ha en ny hannhund i mitt hus, prøvde å finne et passende hjem til denne flotte og omgjengelige gutten, men sånn ble det ikke - og ja kanskje det var en mening med det.
Vi er så glad i gutten vår, som aller helst bare er nær sin famliie, Han er "superlydig" når det passer han, men har enda ikke dratt avgårde på egen oppdagelsesferd. Vi har forstått at han hater å være ute alene, men derimot være med oss når vi jobber ute, med hester eller hva som helst. Jeg ser det daglig, han har skjønt hvor "grensen går" her vi bor.
Det er jo sånn at kjært barn har mange navn, sånn er det her også: Liffern, Liff-liff, Loffern, Loffis etc.., og når han vil hører han på alle kallenavn:-)
Nå er Liffern blitt vel ett år og vi ser fram til LC, han bærer supersterke coursinglinjer - noe som "Neena" i usa har vist i sin første sesong "over there".