tirsdag 21. april 2009

Don

Har så lyst til å fortelle litt om vår herlige Etnahund "Don" - SBIS Int Nord Ch SV-00 NV-01 NV-06-08 Are But Not's Aloveable Adonis.

Vi hentet han i Trøndelig 4 mnd gammel, husker reisen hjem så godt, han spydde i nakken på Knut Erik hehehe!

Don har gitt oss mange gode historier, opplevelser og vinnertitler! På NKK i Trondheim knapt 2 år gammel ble av res- i gruppa, jøsses - det var maaange raser i gruppe 5.

Don er en positiv og glad type, den beste turkamerat man kan tenke seg, både til fots i skogen og på biltur. Han elsker å kjøre bil, man hører bare noen grynt fra han under dyna... Sitter og titter ut vinduet av og til, legger seg litt, bare koooser seg.
Alle hunder her i huset elsker besøk, men det er noe spesielt når Lena kommer. Alle hunder er kjempeglade og de slåss om å hilse på henne.... Men Don - han blir så hysterisk spinnvill glad når Lena kommer, han går rundt sin egen akse og er ikke til å styre! Jesus så glad han blir! For ikke å snakke om når Lena gir Don massasje..., det er ikke måte på deilige gode lyder, og spesielt ørene åh åh!

En annen ganske ny historie er fra siste helga i februar i år. Vår nærmeste nabo er en jakthytte ca 1 km herfra. Jegerne hadde hatt fest fredag kveld for å avslutte harejakta. Lørdag er vi på tur og jeg slipper blant annet Don, han stikker i full fart til hytta, han vet at der vanker det pølserester etc, og kanskje noe avfall etter rådyr-/hareslakt eller noe annet godt....
Vanligvis soper Don rundt hytta og kommer etter oss videre på turen, men ikke denne gang. Jeg gikk runden vår og kom tilbake, jeg hørte Don bjeffe og gikk til hytta, der sto han med en gedigen kjøttbit i munnen, og han skulle ikke bli med hjem nei!

Neivel, jeg tuslet hjemover og møtte eieren av hytta og spurte om han hadde lagt ut noe åte eller noe fordi Don var i ferd med å ete seg ihjel.... Nei men han hadde slengt ei elgsteik (som ble til overs etter festen) på 2,5 kg oppå taket, den hadde sklidd ned av taket til Don's store glede. Jaha, jeg går bare hjem tenkte jeg og Don kommer når han er ferdig med gildet sitt. Etter nesten en time sto Don på tunet, rund som ei tønne - "kan jeg komme inn og sove nå.....?!" Haha, Don har gitt jegerne her mang en latter:-)

Don er nå en flott veteran på over 9 år, vi håper å beholde han noen år til, og kansje noen flere gode historier?

Her er et par bilder, Don er hvit i ansiktet, men leken og glad:-)




2 kommentarer:

  1. Woohoo!! Det virker.. :)Don er jo verdens fineste!

    SvarSlett
  2. Don er bare sååå god - men det er best å passe nese og ører når han er gira, hehe! Skal se om vi kommer oss en tur innom neste gang vi er over fjellet :)

    SvarSlett